Sensuren har falt!

Nå er sensuren klar! Karakterene er slått opp i gangen nær der dere leverte inn oppgavene. Det kan ta litt tid for de er på plass i det elektroniske systemet så dere kan bruke karaktertelefonen osv.

Litt mer om rapporten

Nå har jeg sett et par flere utkast til rapporter om prosjektet og det er noen mangler som går igjen. Først og fremst: vær saklige og vis til pensum! Gruppeprosessen er en del av det det er naturlig å skrive med, men det at dere drakk mye kaffe er ikke hovedinntrykket leseren skal sitte igjen med.

• Begynn med å forklare hva dere har laget! "Elevator pitch", målgruppe, målsetning. Kanskje skjermbilder eller et site map?


• Vis til pensum! Karakteren blir dårlig om dere ikke gjør det.
Se forrige post for eksempler.

• Brukertesting! Dersom dere har gjort usabilitytester, skriv om det, dersom dere brukte en fokusgruppe, skriv om det, og skriv for all del om hvordan dere endret designet ut fra brukertestingen. Dere har fortsatt tid til å gjennomføre brukertester nå, om dere ikke alt har gjort det.


• Bruk litt plass, men ikke for mye, til å diskutere prosessen. Dersom du hadde et personlig mål om å lære noe spesielt eller å bruke særlige kunnskaper du har, skriv gjerne det, og vurder hvorvidt du oppnådde ditt mål. Hva gjorde du i arbeidet?


• Er du fornøyd? Skriv hva du eller dere ville gjort annerledes om det skulle gjøres om igjen. Er det naturlige videreutviklinger av prosjektet som ville vært bra om dere hadde hatt mer tid, kunnskap eller andre ressurser?


• Husk litteraturliste og kildehenvisninger.

Siste tips før innlevering

Innlevering av mappene nærmer seg! Håper det går bra med dere - jeg vet dere har gjort mye bra arbeid!

Vi snakket en del om hvordan rapporten skulle være på møtet 9. mai. Jeg har sett et par poster rundt omkring i bloggene som ser ut til å være på vei til å bli gode rapporter - Sindre har f.eks. skrevet en fin reflekterende post om prosessen i utvikling av design og konsept og resultat, og om hvordan samarbeidet har fungert. For at dette skal bli en god rapport trenger han i tillegg å vise til pensumlitteratur. Han kan f.eks. skrive noe om fargevalg og konnotasjoner osv og bruke begreper fra kapittelet om tekstanalyse i kompendiet, eller han kan beskrive nettstedet ved å bruke de fire lagene til Engholm, eller han kan fortelle om usabilitytester eller brukertester de har gjennomført og sammenligne dem med hva Jakob Nielsen skriver, eller han kan skrive at de valgte å bruke slik og slik CSS med bakgrunn i boken til Zeldman der Zeldman argumenterer slik og slik, eller at de ikke valgte å følge Zeldmans råd, fordi at sånn og sånn. Det er lurt å referere til minst en pensumkilde, og det er supert om du også viser til annen litteratur dersom du har kommet over noe på nettet eller har lest andre bøker som er relevante, eller om du har studert emner tidligere som har gitt deg kunnskap du har brukt også i dette emnet.

Eirik har gjort klar den digital mappen sin, og det har Christine også. Begge ser riktig bra ut - noen plassholdere her til ting som kommer. Du kan gjerne bruke en bloggpost til mappen din, eller du kan lage et eget design. (Ikke kopiér Eiriks eller Christines design, det ville ikke se bra ut...) Design på den digitale mappen teller ikke eksplisitt på karakteren men blir jo en del av helhetsinntrykket sensor får. Sjekk ut PDFen om hva som skal med i mappen (som også er utlevert på papir) for å være sikker på at du har med alt.

Og husk siteringsteknikk! Nettstedsanalysen og rapporten bør ha i hvert fall et par kildehenvisninger hver!

Lykke til!!!

PHP funker igjen

Fredag ble huin.uib.no-serveren oppgradert for å kunne støtte PHP 5. Dessverre gikk noe galt, og dessverre ble ikke dette oppdaget før administratoren var i USA. Det er rettet opp nå, og PHP skal fungere fint igjen.

Dersom dere har problemer med serveren legger dere en melding inn på Brita.uib.no, rettet til IT-avdelingen og med huin.uib.no i tittelen.

Mevi.info

Mevi.info, originally uploaded by DietroVetro.

Første gangen jeg har vært på en studentpresentasjon hvor presentatørene har brandede t-skjorter og deler ut karameller med websitens logo! Jeg skal legge inn linker til de andre prosjektene i morgen: men her er altså guttene bak mevi.info, som skal være et samlingssted for studenter på bachelor i nye medier og i film og tv-produksjon.

Presentasjoner av prosjektene!

Vi møtes igjen! 9. mai, førstkommende mandag, skal dere presentere prosjektene deres. Jeg er spent på å se hvordan ting har blitt!

Påmeldt og godkjent er følgende team:

• Eirik, Frode og Kjartan (mevi.info!)


• Cato, May og Kenneth (som tester i vei)


• Camilla, Mariann, Jeanette


• Marte og Eivind (Chileprosjekt)


• Matteus og Karoline (Chileprosjekt - du kan lese litt her)

(listen utvides fortløpende som jeg får tak i folk eller dere legger igjen kommentarer her!

Seminar: Reinterpretation of visual information in e-learning

Dette er kanskje interessant for noen av dere?

Jeg minner om det faglige seminaret ved Aksis torsdag 28. april kl.13.15-14.00 i rom 264, HF-bygget, Sydnesplass 7.

Professor Konrad Morgan holder foredraget:

Reinterpretation of visual information in e-learning
This presentation will illustrate how memory related cognitive science research can be applied to increase the effectiveness of the interface design within traditional e-learning systems. The talk will be of interest to students and researchers in Cognitive Science; Human Cognition; Distance and Online Education; and Human Computer Interaction, who wish to see examples of how experimental cognitive science can be applied to the effective design of digital learning environments.

Mer informasjon finnes på http://www.aksis.uib.no/seminars/morgan_02.page
Programmet for hele seminarrekken finnes her: http://www.aksis.uib.no/seminars/.

sitatteknikk og litteraturlister

sitatteknikk og litteraturlister

Både rapporten og nettstedsanalysen bør inneholde referanser til pensumlitteraturen, og gjerne til andre ting du har lest. Jo bedre du klarer å knytte refleksjonene dine opp til andre ting du har lest, og jo mer redelig og ryddig sitatteknikken din er, jo bedre karakter. Sitering er akademias form for sampling. Det viser at du ser hvor dine idéer hører til i et større kontekst, og det gjør det lett for leserne dine å forfølge idéer og finne ut mer om dem. I akademias versjon av sampling er det viktig å være helt tydelig på hvor du har hentet tekst og idéer, fordi leseren skal kunne grave videre selv.

Her er en oversikt over hvordan dere skal sitere og lage litteraturlister. Dersom noe er uklart, eller dere ønsker mer informasjon, skriv en kommentar til denne posten så skal jeg prøve å utbedre oversikten.

Vi baserer oss på Chicago scientific style. Du kan bruke en annen stil, bare du er konsekvent og all informasjon tas med.

Mer informasjon:

• Ohio State Library har en oversikt over stilen: http://www.lib.ohio-state.edu/guides/chicagogd.html
  
  
• Duke Library har flere eksempler fra digitale kilder, både i Chicago, MLA og APA stiler. Noen av eksemplene i dette dokumentet er tatt herfra: http://www.lib.duke.edu/libguide/works_cited.htm
  
  
• The Chicago Manual of Style. Chicago: Chicago UP.

Oversikt

For vanlige oppgaver gjelder dette: Bruk dobbel linjeavstand, bruk gjerne mellomtitler, referer til kilder i teksten med formatet (forfatter publikasjonsår, sidetall) og lag en liste over alle kilder tilslutt, med overskriften ”Kilder”, ”Litteraturliste” el.l. Når dere skriver på nett er det ikke farlig med dobbel linjeavstand, og dersom alle kildene dine er online, kan du referere til dem gjennom linker i teksten i stedet for på tradisjonell uhypertekstuelt vis: (Engholm 2004), Uansett bør du ha en referanseliste til slutt.

Kursiv eller anførselstegn

Et verk skal stå i kursiv, en del av et verk skal settes i "anførselstegn". Turing’s artikkel er del av et verk og heter ”Computing Machinery and Intelligence”; den finnes i boken New Media Reader, som er et helt verk. Tombraider, The Matrix og Online Caroline er hele verk og skal stå i kursiv.

Sitater settes ikke i kursiv (se under for å se hvordan de skal settes), og du skal aldri bruke både kursiv og anførselstegn.

Sitater og parafraser

Du må alltid oppgi kilder når du siterer, nevner eller parafraserer noe du har lest. Å ikke oppgi kildene sine er akademisk uredelighet, kalles ofte plagiat, og kan resultere i utestengelse fra universitetet, på linje med fusk.

I teksten angis en referanse med forfatterens etternavn, publikasjonsårstall og evt. sidetall. F.eks.: ”Antologien New Media Reader (Wardrip-Fruin og Montfort 2003) forutsetter at et kjennskap til historien er nødvendig for å kunne forstå dagens nye medier.”

For å underbygge en slik påstand kan det være nyttig å sitere fra en artikkel i antologien. Skal vi sitere mer enn tre linjer, skal sitatet formatteres med innrykk, enkel linjeavstand og gjerne en mindre fonttype:

The new form of the problem can be described in terms of a game which we call the ”imitation game.” it is played with three people, a man (A), a woman (B), and an interrogator (C) who may be of either sex. The interrogator stays in a room apart from the other two. (Turing 2003, 54)

Dersom man skal sitere mindre enn tre linjer, gjør man slik: Turing poengterte at ”The interrogator stays in a room apart from the other two.” (Turing 2003, 54)

Det er også mulig å parafrasere. Det betyr at du ikke siterer ordrett men bruker egne ord for å gjenfortelle eller gi et sammendrag av noe. Jeg kan for eksempel skrive at ”Turing beskrev en test for å bestemme hvorvidt en maskin kan beskrives som intelligent eller ikke (Turing 2003).” Her angir jeg ikke sidetall, fordi jeg viser til hele artikkelen. Når du parafraserer er viktig at det er tydelig markert hva som er dine idéer og hva du tar fra andre. Det er også viktig at det ikke er for mye parafrase.

Dersom du refererer til eller siterer noen som ikke er allment kjent bør du kontekstualisere referansen: "Turing, en pioner innen datateknologiens utvikling, beskrev en test...."

I litteraturlisten skal artikkelen beskrives slik:

Turing, Alan, 2003. “Computing Machinery and Intelligence.” The New Media Reader, red. Noah Wardrip-Fruin og Nick Montfort. Cambridge, MA: MIT Press. Opprinnelig publikasjon, 1950.

Bok

Aarseth, Espen, 1997. Cybertext: Perspectives on Ergodic Literature. Baltimore: Johns Hopkins UP.

I teksten: (Aarseth 1997) eller med sidehenvisning (Aarseth 1997, 53)

Artikkel i tidsskrift

Her er et eksempel fra nettet:

Brown, Erella. 1996. “The lake of seduction: Silence, hysteria, and the space of feminist theatre.” JTD: Journal of Theatre and Drama 2: 175-200.

Tidsskrifter pleier å nummeres med årgang (“volume no.”) og med nummer (“issue”). Dersom årstallet er med, trengs ikke årgangsnummeret, men du skal ha med at dette nummeret av tidsskriftet er nummer 2 i 1996 årgangen, f.eks. Dette er 2-tallet etter tidsskriftens tittel i referansen. Tilslutt kommer sidetallene.

Nettsteder og elektroniske referanser

Her er retningslinjene under utvikling. Det viktigste er at du tar med nok informasjon til at leseren din lett kan finne fram til det stoffet du har brukt, i tillegg til at du gjør kildens status klart. Hvem står bak denne informasjonen? Følg ellers stilen så godt du kan. Dersom du ikke kjenner forfatter, skal produksjonsselskapet stå i forfatters sted, eller du lar feltet stå blankt.

Artikkel i nettidsskrift

Juul, Jesper. 2001. “Games Telling Stories? A Brief Note on Games and Narratives.” Game Studies 1. (http://gamestudies.org)

Selvstendig verk eller et helt nettsted

Online Caroline (Bevan and Wright 2000) regnes som et eget verk, hvor tittelen skal settes i kursiv. For slike verk kan man evt. ta med en kort beskrivelse som ”spill” eller ”weblogg”. Andre nettkunstverk kan være publisert i tidsskrifter eller som del av en større site, og regnes da som del av et verk. Beskriv disse som for artikler i netttidsskrifter.

Bevan, Rob, and Tim Wright. 2000. Online Caroline [Serial web drama with automated email correspondence] [Sitert 10/3/2003]. (http://www.onlinecaroline.com).

En post i en weblogg

Følg stilen for avisartikler, men inkluder en referanse til webloggen som helhet i litteraturlisten. Eks: “I en post på Grand Text Auto 23. september 2003 spør Nick Montfort om det virkelig er nødvendig å ta med oppslagsdatoen for alle nettreferanser.

I litteraturlisten:

Mateas, Michael, Nick Montfort, Scott Rettberg, Andrew Stern and Noah Wardrip-Fruin. 2002-3. Grand Text Auto. [weblogg] [sitert September 2003]. Tilgjengelig på URL: (http://grandtextauto.org)

Du velger selv om du vil ta med hvilke type kilde dette er, som jeg har gjort ved å skrive [weblogg] – bare vær konsekvent i din stil. Man oppgir datoen man sjekket kilden (”sitert”) fordi nettkilder kan endre seg.

Rapport fra seminaret

Frode skriver litt om interaksjonsdesignseminaret i forgårs. Takk til alle dere som kom og bidro med spørsmål og kommentarer! Mange ga uttrykk for at det var motiverende og givende å få innblikk i andre måter å gjøre ting på, og få høre nye perspektiver.