sitatteknikk og litteraturlister
sitatteknikk og litteraturlister
Både rapporten og nettstedsanalysen bør inneholde referanser til pensumlitteraturen, og gjerne til andre ting du har lest. Jo bedre du klarer å knytte refleksjonene dine opp til andre ting du har lest, og jo mer redelig og ryddig sitatteknikken din er, jo bedre karakter. Sitering er akademias form for sampling. Det viser at du ser hvor dine idéer hører til i et større kontekst, og det gjør det lett for leserne dine å forfølge idéer og finne ut mer om dem. I akademias versjon av sampling er det viktig å være helt tydelig på hvor du har hentet tekst og idéer, fordi leseren skal kunne grave videre selv.
Her er en oversikt over hvordan dere skal sitere og lage litteraturlister. Dersom noe er uklart, eller dere ønsker mer informasjon, skriv en kommentar til denne posten så skal jeg prøve å utbedre oversikten.
Vi baserer oss på Chicago scientific style. Du kan bruke en annen stil, bare du er konsekvent og all informasjon tas med.Mer informasjon:
- Ohio State Library har en oversikt over stilen: http://www.lib.ohio-state.edu/guides/chicagogd.html
- Duke Library har flere eksempler fra digitale kilder, både i Chicago, MLA og APA stiler. Noen av eksemplene i dette dokumentet er tatt herfra: http://www.lib.duke.edu/libguide/works_cited.htm
- The Chicago Manual of Style. Chicago: Chicago UP.
Oversikt
For vanlige oppgaver gjelder dette: Bruk dobbel linjeavstand, bruk gjerne mellomtitler, referer til kilder i teksten med formatet (forfatter publikasjonsår, sidetall) og lag en liste over alle kilder tilslutt, med overskriften ”Kilder”, ”Litteraturliste” el.l. Når dere skriver på nett er det ikke farlig med dobbel linjeavstand, og dersom alle kildene dine er online, kan du referere til dem gjennom linker i teksten i stedet for på tradisjonell uhypertekstuelt vis: (Engholm 2004), Uansett bør du ha en referanseliste til slutt.Kursiv eller anførselstegn
Et verk skal stå i kursiv, en del av et verk skal settes i "anførselstegn". Turing’s artikkel er del av et verk og heter ”Computing Machinery and Intelligence”; den finnes i boken New Media Reader, som er et helt verk. Tombraider, The Matrix og Online Caroline er hele verk og skal stå i kursiv.Sitater settes ikke i kursiv (se under for å se hvordan de skal settes), og du skal aldri bruke både kursiv og anførselstegn.
Sitater og parafraser
Du må alltid oppgi kilder når du siterer, nevner eller parafraserer noe du har lest. Å ikke oppgi kildene sine er akademisk uredelighet, kalles ofte plagiat, og kan resultere i utestengelse fra universitetet, på linje med fusk.I teksten angis en referanse med forfatterens etternavn, publikasjonsårstall og evt. sidetall. F.eks.: ”Antologien New Media Reader (Wardrip-Fruin og Montfort 2003) forutsetter at et kjennskap til historien er nødvendig for å kunne forstå dagens nye medier.”
For å underbygge en slik påstand kan det være nyttig å sitere fra en artikkel i antologien. Skal vi sitere mer enn tre linjer, skal sitatet formatteres med innrykk, enkel linjeavstand og gjerne en mindre fonttype:
The new form of the problem can be described in terms of a game which we call the ”imitation game.” it is played with three people, a man (A), a woman (B), and an interrogator (C) who may be of either sex. The interrogator stays in a room apart from the other two. (Turing 2003, 54)Dersom man skal sitere mindre enn tre linjer, gjør man slik: Turing poengterte at ”The interrogator stays in a room apart from the other two.” (Turing 2003, 54)
Det er også mulig å parafrasere. Det betyr at du ikke siterer ordrett men bruker egne ord for å gjenfortelle eller gi et sammendrag av noe. Jeg kan for eksempel skrive at ”Turing beskrev en test for å bestemme hvorvidt en maskin kan beskrives som intelligent eller ikke (Turing 2003).” Her angir jeg ikke sidetall, fordi jeg viser til hele artikkelen. Når du parafraserer er viktig at det er tydelig markert hva som er dine idéer og hva du tar fra andre. Det er også viktig at det ikke er for mye parafrase.
Dersom du refererer til eller siterer noen som ikke er allment kjent bør du kontekstualisere referansen: "Turing, en pioner innen datateknologiens utvikling, beskrev en test...."
I litteraturlisten skal artikkelen beskrives slik:
Bok
I teksten: (Aarseth 1997) eller med sidehenvisning (Aarseth 1997, 53)
Artikkel i tidsskrift
Her er et eksempel fra nettet:Tidsskrifter pleier å nummeres med årgang (“volume no.”) og med nummer (“issue”). Dersom årstallet er med, trengs ikke årgangsnummeret, men du skal ha med at dette nummeret av tidsskriftet er nummer 2 i 1996 årgangen, f.eks. Dette er 2-tallet etter tidsskriftens tittel i referansen. Tilslutt kommer sidetallene.
Nettsteder og elektroniske referanser
Her er retningslinjene under utvikling. Det viktigste er at du tar med nok informasjon til at leseren din lett kan finne fram til det stoffet du har brukt, i tillegg til at du gjør kildens status klart. Hvem står bak denne informasjonen? Følg ellers stilen så godt du kan. Dersom du ikke kjenner forfatter, skal produksjonsselskapet stå i forfatters sted, eller du lar feltet stå blankt.Artikkel i nettidsskrift
Selvstendig verk eller et helt nettsted
Online Caroline (Bevan and Wright 2000) regnes som et eget verk, hvor tittelen skal settes i kursiv. For slike verk kan man evt. ta med en kort beskrivelse som ”spill” eller ”weblogg”. Andre nettkunstverk kan være publisert i tidsskrifter eller som del av en større site, og regnes da som del av et verk. Beskriv disse som for artikler i netttidsskrifter.En post i en weblogg
Følg stilen for avisartikler, men inkluder en referanse til webloggen som helhet i litteraturlisten. Eks: “I en post på Grand Text Auto 23. september 2003 spør Nick Montfort om det virkelig er nødvendig å ta med oppslagsdatoen for alle nettreferanser.I litteraturlisten:
Du velger selv om du vil ta med hvilke type kilde dette er, som jeg har gjort ved å skrive [weblogg] – bare vær konsekvent i din stil. Man oppgir datoen man sjekket kilden (”sitert”) fordi nettkilder kan endre seg.
posted by Jill @ 10:47
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home